KnoxTalk Radio · 5 · 12:00–18:00

Vi har en levende en, folkens.

Charles, jeg gir ordet til deg.

Si det du vil si.

Jeg var der inne.

Alle ble syke samtidig.

Men... ikke alle ble syke.

Vi var en gjeng som løp mot den nordlige veien.

Rundt oss våknet de.

De våknet døde.

Vi så soldater i beskyttelsesdrakter. De bare kastet oss inn i lastebiler.

Det var en dame.

De bare skjøt henne.

Da visste vi ikke hvorfor.

Nå vet jeg at de gjorde henne en tjeneste.

De holdt oss i en militærleir.

De kalte det karantene.

Når folk ble syke, tok de dem vekk.

For å ta prøver, sa de, gjennom en centimeter plast...

De kom aldri tilbake.

Jeg kjente ingen av de jeg var sammen med, men...

Fedre. Døtre. Koner. Barn...

De mistet familiene sine, én etter én.

For to dager siden våknet vi, og cellene var åpne.

Soldatene var borte.

Ingen spor.

Bare en fyr i uniform som hadde blitt fylt med kuler.

Det så ut som en uenighet.

Vi dro nordover og gikk rett over grensen.

Ingen sa et ord.

Det føles som om jeg har sett helvete.

Takk for at du ringte.